Loco Mosquito

Du var kanskje ikke klar over at en sjømann og ansatt ved Kragerø fjordbåtselskap er en av Grenlands mest anerkjente, sette og profilerte kunstnere?

Plakatkunstneren Loco Mosquito er blitt en kultkjendis på egne verk, selv om avsender ofte er Rockeklubben i Porsgrunn eller andre konsert- og scenearrangører.

Bak navnet Loco Mosquito står Kenneth Apeland, som siden 2010 har gjort konsertplakater til band og artister fra hele landet.

Det begynte med at han var glad i å tegne. Så kjøpte han utstyr og satte opp verksted på kjøkkenbenken hjemme, slik at han kunne drive med silketrykk. Ikke lenge etter ble han kontaktet av Rockeklubben i Porsgrunn, og har siden den gang laget plakater for en lang rekke av deres gjestende band og artister. Nå har ordet spredd seg og Apeland får oppdrag fra musikk- og teaterbransjen over hele landet.

Trykkeutstyret står i dag i en dobbeltgarasje, og tilbudene gjør nok at Apeland kunne sluttet som sjømann og satset på plakatkunsten fulltid. Med seg har han en tidligere bandkompis, Martin Hvassing, som hjelper til med trykk og økonomi. Men han har ingen planer om å gjøre hobbyen til noe mer enn en hobby. Det er kanskje derfor plakatene hans fremstår som overskuddsprosjekter. Men etterspørselen gjorde at han måtte pensjonere seg fra bandlivet, for å få nok tid til trykkingen.

Silketrykk er en gammel teknikk, og oppstod i Kina allerede på slutten av 900-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble trykketeknikken tatt i bruk på reklameplakater i USA, og utover århundret ble den stadig mer vanlig for kunstnere som arbeidet innenfor andre grafiske tradisjoner. Kunstnere som Andy Warhol og Per Kleiva er to kunstnere som er kjent for sine silketrykk. Teknikken var særlig populær innen popkunst og politisk kunst på 1960-tallet. I dag har den fått et oppsving, men det er et krevende håndverk og det er ikke mange som behersker den.

Apeland har som regel frie tøyler og kunstnerisk frihet på sine plakater. Når skissen hans er godkjent, går prosessen ut på å spenne en finvevd silkeduk på en kraftig ramme. Duken legges på underlaget og trykkfargen svabres over, trenger igjennom porene i stoffet og ned på papiret. For at ikke trykkfargen skal dekke hele papiret, må duken tettes igjen der den ikke skal farge. Fargen påføres lag på lag, med en farge for hvert lag. Metoden krever nøyaktighet, og kunnskap om farger og oppbygging. Det er bare på logoer og fonter at Apeland bruker digitale verktøy; resten er godt, gammeldags håndverk.

​

Listen over band og artister Apeland har gjort oppdrag for begynner å bli lang. Over 200 plakater har det blitt, for artister som rockeklubb-vennene The Dogs, Turboneger, Raga Rockers, Satyricon og Thomas Dybdahl. Og for mange her lokalt er jo plakatene for RIP noe man har fått med seg. På Sort & Blå scene vier rockeklubben en hel vegg til hans plakater. For rockeklubben vant han i 2014 prisen for «Årets konsertplakat 2014» på By:Larm, og ble nominert igjen til samme prisen i 2018.

Men plakatlisten teller også film- og teaterplakater, og han gjorde seg bemerket for et litt annet publikum enn musikkpublikummet, da han i 2018 på oppdrag fra Telemark Museum lagde seks teaterplakater for Ibsens stykker samt en plakat av Henrik Ibsen selv.

​

Med det høye aktivitetsnivået, skulle man tro at Apeland drev med silketrykk og trykkeri på heltid. Faktum er at han er utdannet sjømann og jobber i turnus ved Kragerø Fjordbåtselskap. En uke av, en uke på – og friuka med familie og mest mulig i trykkeriet.