Viktoriia Morozova

Velkommen til utstillingsåpning

LØRDAG 20. NOVEMBER KL. 17:30

Enkel bevertning. Performance ved Stig Nordberg Hansen.

---

Som et «Tsjernobyl-barn» og et gjenlevende vitne til den største kjernekraftulykken verden erfart, inviterer Viktoriia Morozova til den dypt personlige utstillingen «1986: Chernobyl».

Den 26. april 1986 eksploderte som kjent reaktoren på atomanlegget i Chernobyl, noe som raskt skulle utvikle seg til den største atomkatastrofen verden hadde opplevd. De radioaktive utslippene spredte seg verden rundt, berørte tusenvis av mennesker og selv i dag holdes byen og området avstengt. Mennesker kommer aldri mer til å bo i byen, som er blitt et minnesmerke over den destruktive kraften vi mennesker forsøker å tøyle – noen ganger med hell, andre ganger med katastrofale følger.

Viktoriia Morozova vokste opp i Chernobyl, og var et barn da ulykken skjedde. Denne utstillingen gjenspeiler hennes personlige reise gjennom minner og refleksjoner, gjennom familiens fortellinger og studier av et dokumentarisk materiale om ulykken.

Kunsten er blitt til i en prosess der de ulike delene direkte har fått påvirke verkenes konseptuelle utvikling, materialene som brukes og valgene av estetiske og visuelle virkemidler.

På åpningen vil kunstig (Stig Nordberg Hansen) bidra med en performance, med live musikk.

---

MEDLEMSFEST 2021

Vi minner om at det etter åpningen av Viktoriia Morozovas utstilling, blir fest på Folkets Hus i Porsgrunn med middag, visning av film og DJ. Alle er velkomne, men inngang fordrer påmelding.

Mer informasjon finner du her – klikk

---

1986:
CHERNOBYL

av Viktoriia Morozova

Et spørsmål som står sentralt i mitt kunstneriske arbeid er: Hva har vi lært om verdens verste kjernekraftulykke, som skjedde i Tsjernobyl 26.april 1986?

Hvor lite vi vet og makter å ta til oss? Hvordan kan konsekvensene av ulykken påvirke våre valg og holdninger til kjernekraftproduksjon, bærekraft, økologi og miljøbevissthet?

Mange av fenomenene jeg tar for meg i mine kunstverk – økologiske katastrofer, miljøspørsmål, bærekraft og kommunikasjon – er ganske konkrete, historiske og samtidsorienterte. Å oversette dem til et visuelt språk, ved å kombinere en personlig historie og velkjente fakta, ga meg en utfordring i utstillingsarbeidet som kunstner og en styrke i valgene av menneskelige og miljømessige verdier.

Håper at utstillingen blir et møtested der fortiden og nåtiden treffes, for å gi rom for refleksjoner om at vi mennesker er en del av naturen og har et ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte. Vår helse og trivsel har en sterk tilknytning til miljøet.

Vi må gjøre nødvendige grep og foreta endringer i vår forståelse og bevissthet om miljø, økologi og bærekraft for bedre å ta vare på naturen og livet på jorda. Hvordan vi lærer opp kommende generasjoner til å ta vare på kloden, avhenger av vårt valg av verdier og holdninger i dag.

Som et «Tsjernobyl-barn» og et gjenlevende vitne til den største kjernekraftulykken som har skjedd, i Tsjernobyl 26.april 1986, vil jeg med stor glede og dyp sorg presentere min utstilling. Den gjenspeiler min personlige, kreative reise gjennom refleksjoner/minner/ biografi, familiehistorie og studier av overordnet dokumentariske bevise om ulykken som i sin helhet direkte påvirket utstillingens konseptutvikling og valg av de estetiske visuelle virkemidler og kunstmateriale.

Utstillingens kunstverk ble laget med utgangspunkt i kjernekraftulykken i Tsjernobyl, som et fenomen av «menneskelig feil og uforsiktighet», som resulterte i en økologisk katastrofe som førte til miljø- og helseproblemer.

Jeg ser på min barndomsby Pripjat og kjernekraftulykken i Tsjernobyl ut fra et historisk og humanistisk perspektiv, der personlig tilnærming i form av minner, fantasier og refleksjoner fanger karakter og stil av mitt visuelle uttrykk.

Barndomsminner, høring av familie historie, undersøkelse og lesing av dokumentasjonsmateriale (bøker, film, google) var arbeidsmetoder som la føring for arbeidet med utstillingen.

I min visuelle formidling søkte jeg etter match mellom kunstmateriale og teknikk og min familie opplevelser og media lyting.

«Miljøbevissthet» og «kjernekraftproduksjon» motsetter hverandre. Nettopp derfor utgjør de det perfekte paret, og fikk styre og påvirke min kunstneriske utvikling og variasjonene i skapelsesprosessene. Gjennom en visuell fortelling i et begrenset antall verk, prøvde jeg å finne de riktige symboler og motiver som kunne presentere utstillingens budskap på en spennende og forkortet måte.

Det er blitt verk som opptrer i spennet mellom «økologi» og «forurensinger», «sannhet» og «myte», «åpenhet» og «tilbakeholdenhet», mellom det som var og det som kan skje igjen.

Jeg har både prøvd å distansere meg for å se på ulykkens helhet, og å tilnærme meg for å fortelle en del av min biografi. Utstillingen er blitt en personlig reise gjennom spørsmål om dagens og framtidens miljøbevissthet. Jeg lot mine egne følelser og tanker få legge føring på kunstuttrykket, og rettet søkelyset på spørsmål om miljøbevissthet, økologi og bærekraft.

Med denne utstillingen ville jeg invitere til en refleksjon om hvordan menneskets miljøbevissthet påvirker naturen og klimaet.

• Hva har vi lært av Tsjernobyl-ulykken?

• Hva skjedde og hvilke kortesiktige og langesiktige konsekvenser fikk ulykken på miljø- og helseproblemer?

• Hvordan påvirker den menneskelige faktor naturen og klimaet?

• Hvordan påvirker stråling naturen, dyrs og menneskers helse og liv?

• Trenger vi flere kjernefysiske atomanlegg på Jorden?
• Kan vi beskytte naturen mot lignende katastrofescenarier andre steder?

• Hvordan kan vi utvikle respekt til naturen, få vilje til å ta være på miljøet?

• Hva vi kan gjøre for å verne naturen mot ødeleggende inngrep?